ÅRSPLAN 2018/19

Dino/Nemo familiebarnehage Denne årsplanen skal gi et innblikk i hvordan barnehagen vår vil jobbe i det neste året og hva vi synes er viktig å ha fokus på i vårt arbeid for at barna skal trives og utvikle seg.

 

Presentasjon av barnehagen

Dino/Nemo familiebarnehage, avdeling Nemo, eies av A. Beata Strand, Jan Strand og G. Maria Kubica. Dino/Nemo familiebarnehage er godkjent for 10 barn i alder 0 – 6 år. I 2018/2019 blir vi ni barn (to barn over 3 år og syv under tre år). Den daglige driften utføres av assistenter/fagarbeidere, og barnehagelærer har det pedagogiske ansvaret. Grunnleggende for Dino/Nemo familiebarnehage er at barna skal bli tatt imot i en barnehage som assosierer med et hjem, og dermed nyter godt av de særlige kvaliteter som et hjem kan gi; en oversiktlig og trygg hverdag.

 

Personalet har regelmessig personalmøter hvor det planlegges og utarbeides månedsplan, diskuteres saker som opptar oss, vi evaluerer månedsplaner og planlegger barnehagens hverdag. I løpet av året har vi fem planleggingsdager, i disse dagene er barnehagen stengt. Vi har foreldresamtaler én gang i barnehageåret.

 

Barnehagen ligger i et stille og rolig boligområde med badevann, butikker, skoler, fylkesmuseet og turområde like ved. Dino/Nemo familiebarnehage representerer et miljø som bygges opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Vi ønsker å ha et inkluderende miljø både for voksne og barn, hvor det å se det enkelte barnet er sentralt. Personalet skal gi barn troen på seg selv i samspill med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal få søke opplevelser og gjøre egne erfaringer. Hvert barn er unikt og det skal oppleve å være ønsket og få utvikle seg ut fra den de er. 

 

Barn skal få møte et trygt, godt og omsorgsfullt miljø der de voksne har tid og rom til å lytte, samtale og bry seg om den enkelte. De skal møte et varmt, inkluderende felleskap hvor forskjellighet møtes med respekt og positiv nysgjerrighet. De skal støttes, inspireres og oppmuntres i sin lek og de skal få møte utfordringer og annerkjennelse i sin barnehagehverdag.

 

De ansatte

• Barnehagelærer Aurora Mali Forberg Refstie - 40%

• Eier/fagarbeider A. Beata Strand -  40% (Barnehagelærerstudent fra 08/2015 ved UiA).

• Fagarbeider: Hilde Hansen - 80%

• Eier /assistent: Maria Kubica - 100%

• Eier/vikar og vaktmester: Jan N. Strand

• Foreldrerepresentant i barnehagen - 2 stk.

 

Ny i barnehagen

Som ny i barnehagen vår vil dere bli tatt imot med åpne armer og trygge rammer. En overgang fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Dino/Nemo familiebarnehage er vi opptatt av at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere. Hovedoppgaven vår når et barn begynner hos oss er å sørge for at barnet og foreldrene får en god tilvenning og en trygg tilknytning til de ansatte.  Ønsker du/dere mer informasjon om hvordan vi utfører tilvenningen her i Dino/Nemo familiebarnehage, så har vi utarbeidet en tilvenningsmappe som alle nye barn får utdelt når de begynner hos oss.

 

For dere som er nye i barnehagen, vil det bli holdt en oppstartsamtale i tillegg til foreldresamtale som vi har i februar. Skulle dere ha behov for en samtale, så er det bare til å ta kontakt. Vi bruker observasjonsskjemaet «Se meg» som vil bli gjennomgått på foreldresamtalene. Innkjøring i Nemo familiebarnehage inneholder utveksling av viktig informasjon til alle foreldre og foresatte. Ved barnehageoppstart får foreldre tilsendt brev med informasjon om barnehagen, presentasjon av personalet, plan for tilvenningsperiode og eventuell annen viktig info. Første tilvenningsdag får foreldrene utdelt diverse skjemaer om tillatelse til fotografering, bilkjøring, bading, helseskjema, telefon/kontaktopplysninger osv.

Vi viser tidlig interesse ovenfor foreldrenes innspill og vi gjennomfører foreldresamtaler en til to ganger i året. Vi har også foreldremøter en til to ganger i året. Vi har samarbeidsutvalg som består av valgte representanter fra foreldrene, de ansatte og enhetsleder.

 

 

Overganger innad i barnehagen

Slik vil vi legge til rette for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe:

Levering/ Henting: Dette er tider på dagen som er spesielt viktig for barna. Det å skulle sende ifra seg mamma eller pappa, er ikke bestandig det enkleste. En overgang fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Nemo familiebarnehage er vi opptatt av at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere. Hovedoppgaven vår når et barn begynner hos oss er å sørge for at barn og foreldre får en fin tilvenning i barnehagen og en trygg tilknytning til en voksen.

 

Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og

god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at

barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn.

Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden

slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære.

 

Overgang barnehage – SFO/ skoleBarn skal ha et sammenhengende læringsløp fra barnehage til SFO og skole. Et samarbeid mellom barnehagen og SFO/ skolen er derfor viktig. Kristiansand kommune har utarbeidet rutiner for dette samarbeidet. Både foreldre og barn deltar i arbeidet for å skape en trygg og god overgang. Barnehagen sender i samråd med foreldre et overføringsskjema til SFO/ skole der også barnet har fått bidra med informasjon.

Slik forbereder barnehagen overgangen til skole for det enkelte barn:

Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at det blir en god sammenheng for barnet. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen.

Dette barnehageåret har vi ikke barn som skal gå over til skolen, da alle er under 6 år.

 

Barnehagens formål og innhold §1

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»

Barnehagens formål, lov om barnehager §1, gjenspeiles i verdiene i læringsmiljøsatsingen (FLiK).

 


 

Våre felles verdier

Kristiansandsbarnehagen har en felles visjon om at barnehagen skal være «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Barnehagen jobber kontinuerlig med kvalitetsutvikling. Gjennom FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand) har barnehagene i Kristiansand etablert en praksis med å analysere læringsmiljøet. Alt arbeid i barnehagen skal bygge på følgende verdier:

  • Barn og voksne har en absolutt verdi.
  • Barn vil lære og vise at de har lært.
  • Barn vil når de kan.
  • Barn som finner mening deltar.
  • Barn og unge som får medopplevelse samarbeider.
  • Alle barn har noe å tilføre felleskapet.

Innhold og aktiviteter i barnehagen skal gjenspeile disse verdiene.

Hovedsatsingsområder

Barnehagen har på bakgrunn av evaluering av progresjonen prioritert følgende hovedsatsingsområder for neste barnehageår:

Barnehagen har på bakgrunn av evaluering av progresjonen prioritert følgende hovedsatsingsområder for neste barnehageår:

August - Tilvenning for nye barn. Kommer inn i dagsrytmen og barnehagens rutiner

September - Vi blir kjent med Pippi

Oktober - Vi blir kjent med Herr Nilsson

November - Vi blir kjent med Lille Gubben

Desember - Jul: "Pippi feirer jul"– Luciafeiring og Julenissen.

Januar - Vi blir kjent med Pippi sitt hus "Ville Villekulla" Vinter – Vinteraktiviteter.

Februar - Fest hos Pippi. Samefolkets dag, Fastelavn, Karneval 

Mars - Vi blir kjent med "Tommy og Annika"  

April - Påskejakt med Pippi, Våren

Mai - Pippi på tivoli. Fokus på 17.mai.

Juni og Juli - Sommer med Pippi, sommerfest 

Pippi Langstrømpe

Som tema for 2018-2019 har vi valgt å fordype oss i “Pippi Langstrømpe» - En av Astrid Lindgrens mest kjente karakterer.

Astrid Lindgren er en kjent barnebokforfatter. I år tar vi et dypdykk i Astrid Lindgrens verden, og blir kjent med Pippi. I Astrid Lindgrens univers møter vi gode og kloke mennesker, som også er fulle av særpreg. Her finnes ingen oppskrift på det perfekte. Det er viktig å lære at vi er forskjellige, alle gjør vi feil og alle gjør vi gode ting. Det viktigste er at barna får følelsen av å være god nok som den de er.

 

Pippi Langstrømpe er ei positiv jente som viser mye glede. Hun bekjemper urettferdigheter og er en omsorgsfull venn med mye kunnskap og trygghet. Pippi bor alene i Villa Villekulla sammen med Lille Gubben og Herr Nilson. Moren er i himmelen, og faren er kaptein på de syv hav, derfor er Pippi av og til ensom, men hun nyter også friheten som følger med å bo alene og ha en sekk full av gullpenger. Gjennom sin spesielle væremåte bidrar Pippi til at barn tørr å ta nye utfordringer som gir dem troen.

 

Pippi er en nysgjerrig jente og god leker, så lek vil være en sentral rolle. Vi skal jobbe med Pippi og det som hender rundt henne gjennom hele året. Barna lærer best i trygge omgivelser, videre lærer også barn gjennom lek, eksperimentering og nysgjerrighet. For å fremme en trygg hverdag for hvert enkelt barn, vil personalet blant annet møte barna der de er, tilpasse hverdagen til barnas alder, anerkjenne, motivere og vise respekt. Barnehagens nærmiljø vil gi trygge omgivelser, der barn kan få utvikle seg gjennom utforsking og nysgjerrighet. Gjennom eventyr om Pippi og aktiviteter ut i fra dette, lærer barna seg sosiale regler som turtaking, løse konflikter, bygge fantasi, dele med andre og samarbeide med hverandre. Vi leser mye i barnehagen, fordi barna lærer mye igjennom litteraturformidling. Vi legger stor vekt på frilek med innspill fra oss voksne og på nysgjerrighet og eksperimentering. Barna er gode til å lære av hverandre, samtidig trenger de å få hjelp til å utvikle leken og nysgjerrigheten. For å stimulere språket på en best mulig måte, vil vi bruke eventyr om Pippi gjennom høytlesing, muntlig fortelling og dramatisering. Med dette blir kulturarv og tradisjoner i varetatt.

Samarbeid

Barnehagen har mange aktuelle samarbeidspartnere som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Her kan barnehagen hente hjelp når det er behov for det.

Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus der man treffer helsesøster, familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Også barnehagen henvender seg her når det er behov for det. Alle barnehager har fått tildelt en kontakthelsesøster som de møter minst to ganger pr. år. Det tverrfaglige samarbeidet kommer blant annet til utrykk gjennom avklaringsmøtet. Denne møteplassen har til hensikt å kartlegge hjelpebehovet slik at familier får riktig hjelp og bidra til best mulig utvikling for barnet. Foreldre kan også benytte dette tilbudet.  

Foreldresamarbeid

Barnehagen skal samarbeide med foreldrene både individuelt og som gruppe. Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar ifølge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Det er opprettet et eget foreldreutvalg for barnehager i Kristiansand (FUB) som er et fellesorgan for alle foreldre med barn i barnehagen i Kristiansand kommune.

Samarbeid om hvert enkelt barn skjer i de daglige møtene og i planlagte samtaler. Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg som er rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for barnehagen og foreldrene. Samarbeidsutvalget fastsetter barnehagens årsplan.

 

Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Alle som jobber i barnehagen må legge fram politiattest. Barnehagen har en lovpålagtopplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil som en hovedregel bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn.

Barn og barndom

Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt og barndommens egenverdi anerkjennes. Vi skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.

Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi og bidra til at alle barn som

går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Barnehagen er også

en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv.

Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg ivaretas og de skal oppleve et

stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske og lære å mestre.

Dette jobber Nemo familiebarnehage med gjennom alle de syv fagområdene. Hvert et

pedagogisk prosjekt er i tråd med Rammeplanen, Barnehageloven og generelle regelverk som barnehager må følge. Vi støtter oss til teori knyttet til barn og barndom for å sikre et

pedagogisk sikkert opplegg som ivaretar barns behov i barnehagen.

 

Lek /læring

Barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære å mestre. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barns lek og medvirkning preger barnehagehverdagen. Dette skal blant annet komme til utrykk i arbeid med rammeplanens fagområder. Fagområdene er:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • kropp, bevegelse og helse
  • kunst, kultur og kreativitet
  • natur, miljø og teknologi
  • antall, rom og form
  • etikk, religion og filosofi
  • nærmiljø og samfunn

 

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

 

  • Vi er tilgjengelige og mottakelige for deres innspill.
  • Vi deltar i lek på barnas premisser.
  • Vi støtter og veileder barn ved behov.
  • Vi følger ekstra opp barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek.
  • Vi legger til rette slik at det fysiske miljøet inspirerer til variert lek
  • Vi er bevisst i forhold til bruk og innredning av rommene.
  • Leker er synlige og tilgjengelige.
  • Vi har et bevisst utvalg av leker.
  • Vi fanger opp barns interesser og bygger videre på det.
  • Vi bygger opp ulike leke miljøer.
  • Vi legger vekt på at barn skal få utfolde seg i lek både inne og ute:
  • Vi skjermer leken og gir den tid.
  • Vi deler barna inn i lekegrupper.
  • Vi er ute hver dag.
  • Vi bruker uteområder/nærmiljø som skogen, fjæra, lekeplasser og lignende.
  • Vi gir dagene innhold som inspirerer til fantasi skaper glede og gir nye innspill til lek

 

 

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre (Rammeplanen).

 

Vi skal ha et stimulerende miljø som støtter opp om barns lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.

 

Leken skal ha en sentral plass i barnehagehverdagen, både inne og ute og anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. Gjennom lek øker barn sin forståelse av omverdenen. Glede og humor skal være en rød tråd gjennom hele barnehagedagen. Tull og tøys skal spille en stor rolle i alle situasjoner. Tegn på glede og humor er at barna er aktive, initiativrike og avslappet i leken og ulike aktiviteter.  

 

Eksempel

Her er et eksempel på en leksituasjon der verdiene i rammeplanen og FLiK kommer til syne: FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Alle ordinære barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet. Familiebarnehagene deltar ikke i selve satsingen, da så små enheter vil ha problemer med den praktiske gjennomføringen.

Kort praksisfortelling«Vi sitter ved lunsjbordet. Plutselig ser lille Mari på meg med store øyne: "Se der er en edderkopp på gulvet!" Jeg ser ned og Mari ler: "Det er mange altså, vi må passe beina våre for de kan bite", fortsetter hun. Vi sitter og tuller en stund, og det hele utvikler seg til at vi skal spise edderkoppene. Mari forteller også at hun vil ha edderkopp-skiver og edderkopp-prim. Hun lyser av iver, og plutselig er bordet vårt fullt av hekser som vi må fange inn i kaviartuben. Heksene flyr i luften og gjemmer seg i hull i veggen. Til slutt må vi avslutte måltidet, men blir enige om at vi dagen etter skal se om det fremdeles er hekser i kaviartuben»

*Hentet fra Ødegaard, E. E., & Birkeland, L. (2001). Tusen erfaringer søker fortellinger: gleder og utfordringer med fortellinger i barnehagens pedagogiske arbeid.

 

 

 

Demokrati og barns medvirkningVår barnehage skal være et sted som fremmer danning og læring. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap hvor barna får anledning til å ytre seg, blir hørt og delta.

Barns medvirkning handler først og fremst om en holdning hos de voksne i relasjonen med barn. Barn skal bli møtt som et selvstendig lite menneske. Uavhengig av alder og forutsetninger skal barn få erfare at deres stemmer blir lyttet til. Vi skal sørge for at barnas erfaringer og synspunkter får innflytelse på det som skjer i barnehagen.

Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap der alle får

anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Dette viser seg både for barnas meninger og de

voksnes. Vi samarbeider godt i Nemo familiebarnehage på kryss av de ulike titlene. Vi mener

at sammen står vi sterkest, dermed lager vi alle aktiviteter, samlinger og andre opplegg i

barnehagen i fellesskap, pedagog som vikar. Dette åpner for refleksjon og drøfting som er

med på å utvikle og implementere barnehagens innhold.

 

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til

at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1.

Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Rammeplanen).

 

I Nemo familiebarnehage gir vi barna valg de er stand til å ta. De voksne tar hensyn til å bygge videre på barnas innspill og er nysgjerrige på barnas opplevelser. Vi viser respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden ved å være lyttende, tilstedeværende og undrende voksne som har god tid.

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

Vi jobber for å være imøtekommende til barnas ideer og forslag og legge til rette for barnas

mestring. Vi støtter dem og lar dem reflektere ved å stille undrende spørsmål. Vi legger opp til å undre oss sammen, med fokus på at ikke alle spørsmål har ett konkret svar. Vi lytter til

barna og det de har å si både like mye kroppslig som det verbale. Vi minner oss på at barnas

kroppslige uttrykk også kan fortelle oss mye.


Eksempel Her er et eksempel på hvordan demokrati og barns medvirkning kan komme til syne i barnehagen:

Kort praksisfortelling Barnehagen er på vei til den faste lekeplassen der de pleier å gå til på tur. På vei bort er det en liten eng med masse løvetann. Barna peker og smiler og viser sterkt uttrykk for at de vil bort på enga. Malin (2) peker og sier «Blomsten, blomsten!». Barnegruppen snur seg mot de voksne og venter spent på et svar. «Ja, vi kan gå til enga og heller leke der» sier Hilde. De voksne følger barnas ønske ved å gjøre om destinasjonsmålet for turen fra lekeplassen til enga. I barnehagen er det lurt å tilrettelegge for spontane avgjørelser. På den måten får barna enklere være med å bestemme.

 

 

Kommunikasjon og språk

Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og språkutvikling i omgivelser der voksne er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen arbeider systematisk med å utvikle barnehagens språkmiljø i forhold til språkstandard for barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i barnehagens arbeid med fagområdene. Punkter for egenvurderingMed utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

Språkstimulering er en av barnehagen kjerneoppgaver, nettopp fordi språket er viktig for alle

de ansatte utviklingsområdene som lek, læring, sosial kompetanse og for å kunne denne

relasjoner og vennskap. Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og språkutvikling i omgivelser der voksne er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen arbeider systematisk med å utvikle barnehagens språkmiljø i forhold til språkstandard for barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i barnehagens arbeid med fagområdene.

 

- Vi skaper et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk

og kommunisere med andre og vi synliggjør språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre

 

- Vi inviterer til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål og vi oppmuntrer barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytmer. Vi bruker varierte formidlingsformer og tilbyr et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer. Vi inkluderer alle barna i språkstimulerende aktiviteter.

 

 

 

EksempelHer er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med kommunikasjon og språk:

Kort praksisfortelling Det er lunsjtid i barnehagen og alle har fått samme mat på tallerkenen. Alex (1 ½) løfter opp en mais og sier «guuuul». Beata (voksen) svarer: «Ja, det er en mais og den er gul». Det er viktig at barnehagen utvider barnas språk ved å gi den flere ord basert på deres egne innslag. Her bekrefter vi hva barnet sier i tillegg til å gi mer kunnskap.

 

Mangfold, likestilling og gjensidig respekt

Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i felleskapet (Rammeplanen).

Likestilling for oss er å se alle barn som unike individer som har samme verdi uansett kjønn,alder, utvikling, bakgrunn osv. Hvert barn er unikt og like mye verdt. Vi skal være bevisst påderes personlighet, deres kvaliteter og kunnskap uavhengig av kjønn og bakgrunn.

Alle barn i Nemo skal gis de samme muligheter og de skal få velge ut fra egne ønsker, forutsetninger og behov, uavhengig av kjønn. Ved å skape en trygg arena for barna i barnehagen, vil barna kunne føle seg sikre nok til å være seg selv. De skal føle seg godtatt og vise sine sider uten å føle seg redd og lure på hva andre tenker og syntes.

Barnehagen vil legge til rette slik at barna forstår at man kan leke med det de vil, på tross avsamfunnets stereotypiske kategoriseringer av «jenteleker» og «gutteleker». Ingen barn iNemo familiebarnehage vil bli holdt igjen fra å leke det de ønsker. Personalet i Nemo skal jobbe bevisst med hvordan vi prater med gutter og jenter. Stille oss selv spørsmål om vi snakker/møter gutter og jenter annerledes, eventuelt hvordan og hva vi kan gjøre for å bli mer bevisst.

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

  • Lære barna at de kan delta i lek/aktivitet uavhengig av kjønn
  • Lære de voksne å reflektere over egne holdninger
  • Lære ansatte å være bevisst på hvordan vi snakker til gutter og jenter. At vi snakker likt, har de samme forventningene og benytter samme ordvalg og stemmeleie uavhengig av kjønn hos barnet.
  • Lære voksne å ikke legge vekt på ytre faktorer hos barnet som klær og hår.
  • Legge fokus på individet.

 

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan mangfold, likestilling og gjensidig respekt kan komme til uttrykk i barnehagens praksis:

Kort praksisfortelling 1Barna leker inne med en ball. Fredrikke (1) griper ballen hardt og løper sin vei. Aurora (voksen) sier: «Vi må dele på ballen, leke sammen. Kast ballen til de andre». Fredrikke kaster ballen til Tia (2) og de ler mens de leker videre.

Her får barna introduksjon til respekt for hverandres lyst til å leke og en forklaring på hvordan vi kan være omtenksomme og ha det gøy sammen i lek.

 

 

 

Kort praksisfortelling 2 Tre barn sitter sammen og spiser på kjøkkenet. Hårstrikken til Emily sklir ut og hun får hele panneluggen i fjeset. Sander (voksen) spør om han skal fikse håret hennes og hun sier ja. Sander spør de andre barna om de også vil ha strikk i håret. Miriam rister på hodet, men Alex sier «Ja». Sander henter en strikk til Alex og setter det i den korte luggen hans. Emily sier «Alex ha strikk også». Sander svarer «Ja, Alex ville også ha strikk, så da får han det».

Her blir alle barn likestilt ut ifra deres behov, uavhengig av kjønn og stereotypiske regler. Emily og Miriam får se at Alex også får strikk, fordi han selv ønsket det. Den voksne viser respekt ved å innfri dette ønske og presiserer ovenfor barna at alle som vil kan få strikk i håret.

Bærekraftig utvikling

Vår barnehage skal være et sted som fremmer omsorg for verden vi lever i både her og nå og i fremtiden. Barna skal oppleve verdien av å ta vare på seg selv, andre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barns evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Gjennom fagområdene skal barnehagen jobbe med bærekraftig utvikling.

Barna har en genuin interesse og nysgjerrighet for livet. Å forstå at det finnes flere

perspektiver, at vi kan ha ulike meninger, få oppleve demokrati og inkludering er viktige

forutsetninger for hvert barn. Vi er sammen om trivsel, livsglede og mestring i fellesskapet.

Anerkjennende relasjoner krever også tydelige voksne i barnehagen som hjelper barna i å øve seg på å finne løsninger og løse konflikter. Barnehagen skal forebygge krenkelser og mobbing.

 


 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

  • Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.
  • Barnehagen vil gi barna naturopplevelser, som gir dem mulighet til å bli kjent med naturens mangfold, og at vi må vise omsorg og ta ansvar for naturen.
  • Barnehagen vil gi barna erfaringer med å handle grønnsaker og egg fra lokale bønder
  • Barnehagen vil gi barna opplevelser med å bidra til å rydde i skogen og på strendene ved barnehagen/nærmiljøet
  • Barnehagen snakker med barna om hvordan vi kan ta vare på kloden vår, både natur, mennesker, dyr og planter

 

Eksempel Her er et eksempel på hvordan bærekraftig utvikling kan komme til utrykk i barnehagens praksis:

Kort praksisfortelling Barnehagen er på tur i skogen og alle barna ser en maurtue ved siden av stien. De løper bort for å se. Et barn finner en pinne og holder på å stikke den inn i maurtua. Jan (voksen) sier «Nei, det må vi ikke gjøre. Dette er huset til alle maurene, vi kan ikke ødelegge det». Han tar en pinne og holder den forsiktig inntil tua og sier «Se, vi må være snille og forsiktige. Da vil mauren hilse på oss». En maur klatrer på pinnen og alle barna får studert den med glede.

Her får barna kjennskap til respekt for dyr og spesielt små dyr. Alle levende organismer har verdi og vi lærer barna å respektere deres eksistens og deres hjem. Vi viser at vi ikke kan gjøre som vi vil i skogen, men at det finnes alternativer som gjør at vi kan lære og utforske.

 

Livsmestring og helse

Vår barnehage skal være et sted som fremmer livsglede, humor, undring og medopplevelser. Barna skal oppleve å mestre sine hverdager og liv, i trygge omgivelser med rom for utforskning og sunne helsevaner. Barnehagen skal jobbe med livsmestring og helse blant annet i møte med rammeplanens fagområder.

Legge til daglige aktiviteter med fysisk aktivitet både inne og ute

Barna har alltid mulighet til å klatre, løpe, turne og boltre seg i barnehagen. De har tilgang på

ribbevegg inne med turnmatte og mye klosseputer inne og store lekestativ ute. I tillegg er

barnehagens uteområde utstyrt med flere trapper i forskjellige størrelser og utforminger som barna fra tidlig alder får kjennskap til.

 

På vinteren lærer vi barna å trekke kjelke selv, slik at selve akingen blir mer verdifull og de får brukt kroppen sin og holdt seg varme. Ved sommer, høst og vår kan barna sykle på barnehagens uteområde under tett oppsyn av de voksne og de kan løpe og krabbe på mykt underlag om ønskelig. Barnehagen går også på tur til nærområdets lekeplasser og turområder med stor variasjon av underlag som asfalt, gress, grus og skogsti, samt diverse lekestativer/oppsett som husker, lekebiler man kan klatre inn i, vipper, benker å klatre på, sandkasser å balansere på og areal for løping, rulling og krabbing. Vi går på tur minst en gang i uken, de yngste barna liker trygge rammer og vi bruker derfor de samme turmålene.

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

 

  • Tilberede og servere dagens måltider i barnehagen
  • La barna få delta i matlaging
  • Gi barna et allsidig og sunt kosthold

 

  • Vi tar oss god tid når vi spiser og koser oss med maten

 

  • Personalet samtaler jevnlig om hvordan måltidsituasjoner kan være stress foruten

 

  • Alle barna får bruke sansene sine under matlagingen og vi oppfordrer til at barna selv kan smøre pålegg på brødskiver og knekkebrød

 

  • Vi tar hensyn til hvert enkelt barns forhold til matvaner og fysisk utvikling (sitte ved bordet, tenner, allergier, vaner/kulturelle forskjeller).

 

  • Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages.

 

  • Beredskapsplaner blir satt sammen på personalmøter og vi informerer om hvordan vi skal handle hvis det oppstår mistanke om omsorgssvikt for et barn.

 

 

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med livsmestring og helse:

Kort praksisfortelling Det er utetid og barna har laget en hinderløype. Ola (4), holder seg på sidelinjen. Barna går en etter en gjennom løypa og så tilbake til start for en ny runde. Sivert (4), ser at Ola står og kikker på. Han går bort og sier: «Kom! Vi kan gå sammen». Sivert tar hånden til Ola og de holder hverandre i hendene gjennom hinderløypen. Etter noen runder fortsetter Ola på egenhånd.

Barna oppfordrer hverandre til å være i aktivitet og lærer at samarbeid lønner seg. De erfarer at fysisk aktivitet er utfordrende, men gøy, samtidig som at inkludering er viktig.


 

Mobbing i barnehagen

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i felleskapet og muligheten til medvirkning». (Ny definisjon av mobbing v/ Lund, Kovac, Helgeland 2017)

Slik vil barnehagen forebygge, avdekke, stoppe, håndtere og følge opp mobbing i tråd med barnekonvensjonen og verdiene i Rammeplanen og FLiK:

Punkter for egenvurdering

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. For oss er det viktig at alle i Dino/Nemo familiebarnehage respekterer hverandre, og at vi har åpenhet rundt forskjeller blant mennesker. Vi ønsker at både voksne og barn i barnehagen skal utvikle god sosial kompetanse, og noen av våre daglige mål er:

 

  • Barns vennskap er ansatte og foreldre sitt ansvar, det er vi voksne som kan og skal sørge for at alle barn opplever seg inkludert i fellesskapet, og det er vi som skal forebygge mobbing.

  • Kjernearbeid i barnehagen skal dreie seg om: -Tett og godt foreldresamarbeid - Gode relasjoner -Vennskap - Sosial kompetanse og etikk - Ansvarlige og tydelige ansatte.

  • Alle skal ha mulighet til selvrealisering, og lære seg å tilpasse seg ulike miljøer.

  • Alle skal ha mulighet til å si ifra når de føler at de blir behandlet urettferdig.

  • Alle skal lære seg å ta et empatisk perspektiv, og lære seg å forebygge konflikter.

  • Vi viser glede når vi møter hverandre.

  • Vi lytter til hva barnet har å si.

  • Vi hjelper hvert barn til å få gode relasjoner til de andre barna.

  • Vi hjelper hverandre.


 

Vurdering og veien videre

Hovedmålet med vurdering er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vår barnehage arbeider kontinuerlig med vurdering blant annet gjennom pedagogisk analyse i egne grupper der hele personalet deltar. Gjennom å reflektere over egen praksis er målet å utvikle kvaliteten på tilbudet til beste for barna. Barnehagens arbeid med planlegging og vurdering skal ses i lys av verdiene i FLiK se s. 5.

Når barnehagen gjennom året jobber med egenvurdering tas det utgangspunkt i punktene som er skissert under hvert tema i årsplanen. Progresjonen vil kontinuerlig evalueres i lys av disse. Dette for å sikre at barnehagen gjennom året legger til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.

 

Progresjon i barnehagens innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø 

Vi tar utgangspunkt i punktene for egenvurdering som er skissert under hvert tema i årsplanen. I vurderingsarbeidet spør vi oss: Hvordan kommer progresjon til utrykk i vår praksis når det gjelder «pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø»? (Rammeplanen, 2017, s.44)

 

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon skiller seg fra ordinær dokumentasjon ved at den bidrar til kritisk refleksjon over praksis. Når barnehagen arbeider med egenvurdering og progresjon er det den pedagogiske dokumentasjonen som vektlegges, da den rommer mulighet for endring og utvikling av praksis.

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske

virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og

kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i

barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og

rammeplanen.

 

Dokumentering av fremgangsmåter og utførelser i barnehagen gjør det

enklere for personalgruppen å reflektere over eventuelle endringer og forbedringer som kan

gjøre barnehagehverdagen bedre. Ved å dokumentere handlingsmønstrene i barnehagen

opprettholder vi en gjentakende utvikling som gagner barnehagen vår som lærende

organisasjon. Personalgruppen vurderer fortløpende på avdelingsmøter/personalmøter, samt gjennom samtaler og medarbeidersamtaler.

 

For spesifikke forbedringsområder bruker vi anonyme foreldreundersøkelser,

medarbeiderundersøkelser og vi bruker tilbakemeldinger fra foreldre for å endre oss til et

ønsket resultat. Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

 

Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i

vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet.

 

Plan for arbeidet

I denne årsplanen har vi gitt noen punkter for egenvurdering innenfor viktige områder i barnehagens tilbud. Disse punktene skal brukes i barnehagens vurderingsarbeid og i tillegg sikre progresjon. Se modellen under.

Slik vil vi jobbe med vurdering og progresjon:

Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det

pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer

Rammeplanen og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten.

Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i

gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk

vurdering og samtaler med barn og foreldre.