ÅRSPLAN 2019/20

Eventyr av Alf Prøysen «Geitekillingen som kunne telle til ti». Eventyr er viktig fordi barna skal kunne integrere eventyr i lek med de andre i barnegruppa slik at de finner en felles plattform der de kan møtes på tvers av kulturene, De skal kunne felleskap i samme opplevelse. I eventyr om geitekillingen som kunne telle til ti snakker vi om nøkkelordene geitekilling, dyr, over, under, oppi. Og vi lærer om tallene 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10. Tidlig og god språkstimulering en viktig del av barnehagens innhold. Barn får her et innblikk i kommiksjon, skapende virksomhet og tallrekken fra 1 til 10.

 

Vår barnehage
Denne årsplanen skal gi et innblikk i hvordan barnehagen vil jobbe i det neste året og hva vi synes er viktig å ha fokus på i vårt arbeid for at barna skal trives og utvikle seg. 

 

Presentasjon av barnehagen

 

Dino/Nemo familiebarnehage, avdeling Nemo (DINO blitt lagt ned 31.12.2017), eies av A. Beata Strand, Jan Strand og G. Maria
Kubica. Dino/Nemo familiebarnehage er godkjent for 10 barn i alder 0 – 6 år. I 2019/2020 blir vi
åtte barn (0-3 år). Den daglige driften utføres av assistenter/fagarbeidere, og barnehagelærer har det pedagogiske ansvaret.
Grunnleggende for Dino/Nemo familiebarnehage er at barna skal bli tatt imot i en barnehage som assosierer med
et hjem, og dermed nyter godt av de særlige kvaliteter som et hjem kan gi; en oversiktlig og trygg hverdag.
 
Personalet har regelmessig personalmøter hvor det planlegges og utarbeides månedsplan, diskuteres saker som
opptar oss, vi evaluerer månedsplaner og planlegger barnehagens hverdag. I løpet av året har vi fem
planleggingsdager, i disse dagene er barnehagen stengt. Vi har foreldresamtaler én gang i barnehageåret.  
Barnehagen ligger i et stille og rolig boligområde med badevann, butikker, skoler, fylkesmuseet og turområde
like ved. Dino/Nemo familiebarnehage representerer et miljø som bygges opp om respekt for menneskeverd og
retten til å være forskjellige. Vi ønsker å ha et inkluderende miljø både for voksne og barn, hvor det å se det
enkelte barnet er sentralt. Personalet skal gi barn troen på seg selv i samspill med andre. Barn skal få undre seg
og stille spørsmål, de skal få søke opplevelser og gjøre egne erfaringer. Hvert barn er unikt, og det skal oppleve å
være ønsket og få utvikle seg ut fra den de er. 
 
Barn skal få møte et trygt, godt og omsorgsfullt miljø der de voksne har tid og rom til å lytte, samtale og bry seg
 om den enkelte. De skal møte et varmt, inkluderende felleskap hvor forskjellighet møtes med respekt og positiv
nysgjerrighet. De skal støttes, inspireres og oppmuntres i sin lek og de skal få møte utfordringer og annerkjennelse i sin barnehagehverdag.

 

De ansatte

 

Eier/Barnehagelærer 40%
Fagarbeider: 80%
Fagarbeider: 60%
Assistent: 80%
Eier/vikar og vaktmester: Ved behov
Foreldrerepresentant i barnehagen - 2 stk.

 

 

Ny i barnehagen

Slik vil vi motta barnet ditt i barnehagen vår:

Som ny i barnehagen vår vil dere bli tatt imot med åpne armer og trygge rammer. En overgang

fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Dino/Nemo familiebarnehage er vi opptatt av

at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere.

Hovedoppgaven vår når et barn begynner hos oss er å sørge for at barnet og foreldrene får en

god tilvenning og en trygg tilknytning til de ansatte.  Ønsker du/dere mer informasjon om

hvordan vi utfører tilvenningen her i Dino/Nemo familiebarnehage, så har vi utarbeidet en

tilvenningsmappe som alle nye barn får utdelt når de begynner hos oss. 

For dere som er nye i barnehagen, vil det bli holdt en oppstartsamtale i tillegg til

foreldresamtale som vi har i februar. Skulle dere ha behov for en samtale, så er det bare til å ta

kontakt. Vi bruker observasjonsskjemaet «Se meg» som vil bli gjennomgått på

foreldresamtalene. Innkjøring i Nemo familiebarnehage inneholder utveksling av viktig

informasjon til alle foreldre og foresatte. Ved barnehageoppstart får foreldre tilsendt brev med

informasjon om barnehagen, presentasjon av personalet, plan for tilvenningsperiode og

eventuell annen viktig info. Første tilvenningsdag får foreldrene utdelt diverse skjemaer om

tillatelse til fotografering, bilkjøring, bading, helseskjema, telefon/kontaktopplysninger osv.

Vi viser tidlig interesse ovenfor foreldrenes innspill og vi gjennomfører foreldresamtaler en til to

ganger i året. Vi har også foreldremøter en til to ganger i året. Vi har samarbeidsutvalg som

består av valgte representanter fra foreldrene, de ansatte og enhetsleder.

Under tilvenningsperioden i august er vi opptatt av at barna skal få en så fin overgang til barnehagen som mulig.

De skal føle seg trygge i barnehagen når foreldrene går. Barn er forskjellige, og personalet har en tett dialog med

dere foreldre i denne perioden. Det vil også være litt forskjell på om barna er små eller store. De minste barna

trenger ofte litt lengre tid på tilvenning.

 

Vi ønsker at dere setter av minimum fem dager til tilvenning.

Dag 1 og 2: bør vare i 1-2 timer, der barnet er sammen med mor eller far. Tiden brukes til å utforske, bli kjent, leke og treffe nye venner.

Dag 3 og 4: bør vare 3-4 timer, der foreldrene holder seg litt i bakgrunnen hvis det er mulig. La barnet få kontakt med andre barn og voksne.

Dag 5: bør vare 4-5 timer. Denne dagen tenker vi at foreldrene kan gå hjem/være i nærheten deler av dagen. Det er viktig at barnet synes det er greit og det er viktig at foreldre er tilgjengelige om det skulle være behov for det. Barna skal oppleve at det er positivt og trygt å være igjen alene i barnehagen.

Etter disse fem dagene er det viktig med tett dialog mellom barnehagen og foreldre. Her i barnehagen fokuserer vi på å gi barna positive opplevelser, trygghet og vennskap.

På små småbarnsavdelingen kan barna ha behov for flere uker før de er helt trygge. Det er derfor viktig med et godt foreldresamarbeid og lese barnet. Om mulig er det lurt å ha korte dager de første ukene.

 

Overganger innad i barnehagen

 

Slik vil vi legge til rette for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe:

 

Levering/ Henting: Dette er tider på dagen som er spesielt viktig for barna. Det å skulle sende

 

ifra seg mamma eller pappa, er ikke bestandig det enkleste. En overgang fører til endringer i

 

barnets rammer og rutiner. I Nemo familiebarnehage er vi opptatt av at barn og foreldre skal

 

føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere. Hovedoppgaven vår når

 

et barn begynner hos oss er å sørge for at barn og foreldre får en fin tilvenning i barnehagen og

 

en trygg tilknytning til en voksen. 

 

Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og

 

god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at

 

barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn.

 

Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden

 

slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. 

 

 

 

Overgang barnehage – SFO/ skole

 

 

 

Barn skal ha et sammenhengende læringsløp fra barnehage til SFO og skole. Et samarbeid mellom barnehagen

 

og SFO/ skolen er derfor viktig. Kristiansand kommune har utarbeidet rutiner for dette samarbeidet. Både

 

foreldre og barn deltar i arbeidet for å skape en trygg og god overgang. Barnehagen sender i samråd med foreldre

 

 et overføringsskjema til SFO/ skole der også barnet har fått bidra med informasjon.

 

Slik forbereder barnehagen overgangen til skole for det enkelte barn:

 

Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg

 

til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at det blir

 

en god sammenheng for barnet. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn,

 

skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. 

 

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg

 

og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning.

 

Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de

 

eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra

 

foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen.

Dette barnehageåret har vi ikke barn som skal gå over til skolen, da alle er under 6 år.

Barnehagens formål og innhold §1

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»

Barnehagens formål, lov om barnehager §1, gjenspeiles i verdiene i læringsmiljøsatsingen.

 

 

Våre felles verdier

Kristiansandsbarnehagen har en felles visjon om at barnehagen skal være «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Barnehagen jobber kontinuerlig med kvalitetsutvikling. Gjennom FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand) har barnehagene i Kristiansand etablert en praksis med å analysere læringsmiljøet. Alt arbeid i barnehagen skal bygge på følgende verdier:

  1. Barn og voksne har en absolutt verdi.
  2. Barn vil lære og vise at de har lært.
  3. Barn vil når de kan.
  4. Barn som finner mening deltar.
  5. Barn og unge som får medopplevelse samarbeider.
  6. Alle barn har noe å tilføre felleskapet.

Innhold og aktiviteter i barnehagen skal gjenspeile disse verdiene.

 

Hovedsatsingsområder

Barnehagen har på bakgrunn av evaluering av progresjonen prioritert følgende hovedsatsingsområder for neste barnehageår:

Hovedsatsingsområde til NEMO familiebarnehagen 2019/20 vil være eventyr av Alf Prøysen «Geitekillingen som kunne telle til ti». Eventyr er viktig fordi barna skal kunne integrere eventyr i lek med de andre i barnegruppa slik at de finner en felles plattform der de kan møtes på tvers av kulturene, De skal kunne felleskap i samme opplevelse. I eventyr om geitekillingen som kunne telle til ti snakker vi om nøkkelordene geitekilling, kalv, ku, okse, gris, hest, sau, hund, katt, hane, over, under, oppi. Og vi lærer om tallene 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10. Tidlig og god språkstimulering en viktig del av barnehagens innhold. Barn får her et innblikk i kommiksjon, skapende virksomhet og tallrekken fra 1 til 10.

 

August - Tilvenning for nye barn. Kommer inn i dagsrytmen og barnehagens rutiner.

September - Vi blir kjent med geita. Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst.

Oktober - Vi blir kjent med kalven, kua og okse. Fagområde: Antall, rom og form.

November - Vi blir kjent med hesten. Fagområde: Kropp, bevegelse, mat og helse.

 

Desember – Vi har fokus på jul. Fagområde: Etikk, religion og filosofi.

 

Januar – Vi blir kjent med grisen. Fagområde: Kropp, bevegelse, mat og helse.

 

Februar – Vi blir kjent med katten. Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet.

 

Mars - Vi blir kjent med hunden. Fagområde: Natur, miljø og teknologi.

 

April – Fokus på påsken. Fagområde: Etikk, religion og filosofi.

 

Mai – Vi blir kjent med sauen. Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet.

 

Juni – Vi blir kjent med hanen. Fagområde: Nærmiljø og samfunn.

 

Juli - Vi legger vekt på å være ute å leke og gå på turer. Fokus på hele eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. 

 

 

 

 

 

 

 

Samarbeid

 

Barnehagen har mange aktuelle samarbeidspartnere som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Her kan barnehagen hente hjelp når det er behov for det.

 

Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus  der man treffer helsesøster, familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Også barnehagen henvender seg her når det er behov for det. Alle barnehager har fått tildelt en kontakthelsesøster som de møter minst to ganger pr. år. Det tverrfaglige samarbeidet kommer blant annet til utrykk gjennom avklaringsmøtet. Denne møteplassen har til hensikt å kartlegge hjelpebehovet slik at familier får riktig hjelp og bidra til best mulig utvikling for barnet. Foreldre kan også benytte dette tilbudet  

 

 

 

Foreldresamarbeid

 

Barnehagen skal samarbeide med foreldrene både individuelt og som gruppe. Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar ifølge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Det er opprettet et eget foreldreutvalg for barnehager i Kristiansand (FUB) som er et fellesorgan for alle foreldre med barn i barnehagen i Kristiansand kommune.

 

Samarbeid om hvert enkelt barn skjer i de daglige møtene og i planlagte samtaler. Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg som er rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for barnehagen og foreldrene. Samarbeidsutvalget fastsetter barnehagens årsplan.

 

 

 

Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest

 

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Alle som jobber i barnehagen må legge fram politiattest. Barnehagen har en lovpålagtopplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil som en hovedregel bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn.

 

Barn og barndom

 

Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt og barndommens egenverdi anerkjennes. Vi skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.

 

 

 

Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi og bidra til at alle barn som

 

går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Barnehagen er også

 

en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv.

 

Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg ivaretas, og de skal oppleve et

 

stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske og lære å mestre.

 

Dette jobber Nemo familiebarnehage med gjennom alle de syv fagområdene. Hvert et

 

pedagogisk prosjekt er i tråd med Rammeplanen, Barnehageloven og generelle regelverk som

 

barnehager må følge. Vi støtter oss til teori knyttet til barn og barndom for å sikre et

 

pedagogisk sikkert opplegg som ivaretar barns behov i barnehagen. 

 

 

 

Lek /læring

 

Barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære å mestre. Dette skal blant annet komme til utrykk i arbeid med rammeplanens fagområder. Fagområdene er:

 

·         kommunikasjon, språk og tekst

 

·         kropp, bevegelse, mat og helse

 

·         kunst, kultur og kreativitet

 

·         natur, miljø og teknologi

 

·         antall, rom og form

 

·         etikk, religion og filosofi

 

·         nærmiljø og samfunn

 

 

 

Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barns lek og medvirkning preger barnehagehverdagen.

 

 

 

Punkter for egenvurdering

 

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

 

• Vi er tilgjengelige og mottakelige for deres innspill.
• Vi deltar i lek på barnas premisser.
• Vi støtter og veileder barn ved behov.
• Vi følger ekstra opp barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek.
• Vi legger til rette slik at det fysiske miljøet inspirerer til variert lek
• Vi er bevisst i forhold til bruk og innredning av rommene.
• Leker er synlige og tilgjengelige.
• Vi har et bevisst utvalg av leker.

• Vi fanger opp barns interesser og bygger videre på det.
• Vi bygger opp ulike leke miljøer.
• Vi legger vekt på at barn skal få utfolde seg i lek både inne og ute.
 • Vi skjermer leken og gir den tid.
• Vi deler barna inn i lekegrupper.
• Vi er ute hver dag.

• Vi bruker uteområder/nærmiljø som skogen, fjæra, lekeplasser og lignende.
• Vi gir dagene innhold som inspirerer til fantasi skaper glede og gir nye innspill til lek 

 

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen

 

skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas

 

utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom

 

for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede,

 

humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre (Rammeplanen). 

 

Vi skal ha et stimulerende miljø som støtter opp om barns lyst til å leke, utforske, lære og

 

mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og

 

redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og

 

vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna

 

skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna

 

skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til

 

læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. 

 

Leken skal ha en sentral plass i barnehagehverdagen, både inne og ute og anerkjenne

 

barndommen og lekens egenverdi. Gjennom lek øker barn sin forståelse av omverdenen. Glede

 

og humor skal være en rød tråd gjennom hele barnehagedagen. Tull og tøys skal spille en stor

 

rolle i alle situasjoner. Tegn på glede og humor er at barna er aktive, initiativrike og avslappet i

 

leken og ulike aktiviteter.   

 



 

 

 

Eksempel

 

Her er et eksempel på en leksituasjon der verdiene i rammeplanen kommer til syne:

 

«Vi sitter ved lunsjbordet. Plutselig ser lille Mari på meg med store øyne: "Se der er en

 

edderkopp på gulvet!" Jeg ser ned og Mari ler: "Det er mange altså, vi må passe beina våre for

 

de kan bite", fortsetter hun. Vi sitter og tuller en stund, og det hele utvikler seg til at vi skal spise

 

edderkoppene. Mari forteller også at hun vil ha edderkopp-skiver og edderkopp-prim. Hun lyser

 

av iver, og plutselig er bordet vårt fullt av hekser som vi må fange inn i kaviartuben. Heksene flyr

 

i luften og gjemmer seg i hull i veggen. Til slutt må vi avslutte måltidet, men blir enige om at vi

 

dagen etter skal se om det fremdeles er hekser i kaviartuben»

 

*Hentet fra Ødegaard, E. E., & Birkeland, L. (2001).  Tusen erfaringer søker fortellinger: gleder og utfordringer

 

med fortellinger i barnehagens pedagogiske arbeid. 

Demokrati og barns medvirkning

Vår barnehage skal være et sted som fremmer danning og læring. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap hvor barna får anledning til å ytre seg, blir hørt og delta.

Barns medvirkning handler først og fremst om en holdning hos de voksne i relasjonen med barn. Barn skal bli møtt som et selvstendig lite menneske. Uavhengig av alder og forutsetninger skal barn få erfare at deres stemmer blir lyttet til. Vi skal sørge for at barnas erfaringer og synspunkter får innflytelse på det som skjer i barnehagen.

Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap der alle får

anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Dette viser seg både for barnas meninger og de

voksnes. Vi samarbeider godt i Nemo familiebarnehage på kryss av de ulike titlene. Vi mener

at sammen står vi sterkest, dermed lager vi alle aktiviteter, samlinger og andre opplegg i

barnehagen i fellesskap, pedagog som vikar. Dette åpner for refleksjon og drøfting som er

med på å utvikle og implementere barnehagens innhold. 

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til

at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven §

1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. 

Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens

virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen

skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som

er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna

og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine

synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og

behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna

skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Rammeplanen). 

I Nemo familiebarnehage gir vi barna valg de er stand til å ta. De voksne tar hensyn til å bygge

videre på barnas innspill og er nysgjerrige på barnas opplevelser. Vi viser respekt for barns

intensjoner og opplevelsesverden ved å være lyttende, tilstedeværende og undrende voksne

som har god tid. 

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:


Vi jobber for å være imøtekommende til barnas ideer og forslag og legge til rette for barnas

mestring. Vi støtter dem og lar dem reflektere ved å stille undrende spørsmål. Vi legger opp til å

undre oss sammen, med fokus på at ikke alle spørsmål har ett konkret svar. Vi lytter til

barna og det de har å si både like mye kroppslig som det verbale. Vi minner oss på at barnas

kroppslige uttrykk også kan fortelle oss mye.

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan demokrati og barns medvirkning kan komme til syne i barnehagen: 

 

Barnehagen er på vei til den faste lekeplassen der de pleier å gå til på tur. På vei bort er det en

liten eng med masse løvetann. Barna peker og smiler og viser sterkt uttrykk for at de vil bort på

enga. Malin (2) peker og sier «Blomsten, blomsten!». Barnegruppen snur seg mot de voksne og

venter spent på et svar. «Ja, vi kan gå til enga og heller leke der» sier Hilde. De voksne følger

barnas ønske ved å gjøre om destinasjonsmålet for turen fra lekeplassen til enga. I barnehagen

er det lurt å tilrettelegge for spontane avgjørelser. På den måten får barna enklere være med å

bestemme.

 

 

 

Kommunikasjon og språk

Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og språkutvikling i omgivelser der voksne er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen arbeider systematisk med å utvikle barnehagens språkmiljø i forhold til språkstandard for barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i barnehagens arbeid med fagområdene.

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

Språkstimulering er en av barnehagen kjerneoppgaver, nettopp fordi språket er viktig for alle

de ansatte utviklingsområdene som lek, læring, sosial kompetanse og for å kunne denne

relasjoner og vennskap. Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og

språkutvikling i omgivelser der voksne er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen

arbeider systematisk med å utvikle barnehagens språkmiljø i forhold til språkstandard for

barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i barnehagens arbeid med

fagområdene. 

- Vi skaper et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk

og kommunisere med andre og vi synliggjør språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike

kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre

uttrykksformer. 

- Vi inviterer til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere

og stille spørsmål og vi oppmuntrer barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytmer. Vi

bruker varierte formidlingsformer og tilbyr et mangfold av bøker, sanger, bilder og

uttrykksformer. Vi inkluderer alle barna i språkstimulerende aktiviteter.

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med kommunikasjon og språk:

Det er lunsjtid i barnehagen og alle har fått samme mat på tallerkenen. Alex (1 ½) løfter opp en

mais og sier «guuuul». Beata (voksen) svarer: «Ja, det er en mais og den er gul». Det er viktig at

barnehagen utvider barnas språk ved å gi den flere ord basert på deres egne innslag. Her

bekrefter vi hva barnet sier i tillegg til å gi mer kunnskap.

 

 

Mangfold, likestilling og gjensidig respekt

Vår barnehage skal være et sted som fremmer vennskap og fellesskap. Barna skal oppleve å være en betydningsfull person i felleskapet. Barn og voksne har en absolutt verdi. Barnehagen skal være preget av åpenhet og raushet der mangfold brukes som en ressurs. Barnehagen skal blant annet gjennom fagområdene jobbe med mangfold, likestilling og gjensidig respekt.

Likestilling for oss er å se alle barn som unike individer som har samme verdi uansett kjønn,

alder, utvikling, bakgrunn osv. Hvert barn er unikt og like mye verdt. Vi skal være bevisst på

deres personlighet, deres kvaliteter og kunnskap uavhengig av kjønn og bakgrunn.  

Alle barn i Nemo skal gis de samme muligheter og de skal få velge ut fra egne ønsker,

forutsetninger og behov, uavhengig av kjønn. Ved å skape en trygg arena for barna i

barnehagen, vil barna kunne føle seg sikre nok til å være seg selv. De skal føle seg godtatt og

vise sine sider uten å føle seg redd og lure på hva andre tenker og syntes. 

Barnehagen vil legge til rette slik at barna forstår at man kan leke med det de vil, på tross av

samfunnets stereotypiske kategoriseringer av «jenteleker» og «gutteleker». Ingen barn i Nemo

familiebarnehage vil bli holdt igjen fra å leke det de ønsker. Personalet i Nemo skal jobbe bevisst

med hvordan vi prater med gutter og jenter. Stille oss selv spørsmål om vi snakker/møter gutter

og jenter annerledes, eventuelt hvordan og hva vi kan gjøre for å bli mer bevisst.

 

 

Punkter for egenvurdering

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

• Lære barna at de kan delta i lek/aktivitet uavhengig av kjønn
• Lære de voksne å reflektere over egne holdninger
• Lære ansatte å være bevisst på hvordan vi snakker til gutter og jenter. At vi snakker likt, har de samme forventningene og benytter samme ordvalg og stemmeleie uavhengig av kjønn hos barnet. 
• Lære voksne å ikke legge vekt på ytre faktorer hos barnet som klær og hår. 
• Legge fokus på individet. 

 

Eksempel

Her er et eksempel på hvordan mangfold, likestilling og gjensidig respekt kan komme til uttrykk i barnehagens praksis: 

 

                                                                        Kort praksisfortelling 1

 

Barna leker inne med en ball. Fredrikke (1) griper ballen hardt og løper sin vei. Aurora (voksen)

 

sier: «Vi må dele på ballen, leke sammen. Kast ballen til de andre». Fredrikke kaster ballen til Tia

 

(2) og de ler mens de leker videre. 

 

Her får barna introduksjon til respekt for hverandres lyst til å leke og en forklaring på hvordan vi

 

kan være omtenksomme og ha det gøy sammen i lek. 

 

 

 

                                                                     Kort praksisfortelling 2

 

Tre barn sitter sammen og spiser på kjøkkenet. Hårstrikken til Emily sklir ut og hun får hele

 

panneluggen i fjeset. Sander (voksen) spør om han skal fikse håret hennes og hun sier ja. Sander

 

spør de andre barna om de også vil ha strikk i håret. Miriam rister på hodet, men Alex sier «Ja».

 

Sander henter en strikk til Alex og setter det i den korte luggen hans. Emily sier «Alex ha strikk

 

også». Sander svarer «Ja, Alex ville også ha strikk, så da får han det». 

 

Her blir alle barn likestilt ut ifra deres behov, uavhengig av kjønn og stereotypiske regler. Emily

 

og Miriam får se at Alex også får strikk, fordi han selv ønsket det. Den voksne viser respekt ved å

 

innfri dette ønske og presiserer ovenfor barna at alle som vil kan få strikk i håret. 

 

 

 

 

 

Bærekraftig utvikling

 

Vår barnehage skal være et sted som fremmer omsorg for verden vi lever i både her og nå og i fremtiden. Barna skal oppleve verdien av å ta vare på seg selv, andre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barns evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Gjennom fagområdene skal barnehagen jobbe med bærekraftig utvikling.

 

Barna har en genuin interesse og nysgjerrighet for livet. Å forstå at det finnes flere

 

perspektiver, at vi kan ha ulike meninger, få oppleve demokrati og inkludering er viktige

 

forutsetninger for hvert barn. Vi er sammen om trivsel, livsglede og mestring i fellesskapet.

 

Anerkjennende relasjoner krever også tydelige voksne i barnehagen som hjelper barna i å øve

 

seg på å finne løsninger og løse konflikter. Barnehagen skal forebygge krenkelser og mobbing.

 

 

 

Punkter for egenvurdering

 

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

 

• Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. 

 

• Barnehagen vil gi barna naturopplevelser, som gir dem mulighet til å bli kjent med naturens mangfold, og at vi må vise omsorg og ta ansvar for naturen. 

 

• Barnehagen vil gi barna erfaringer med å handle grønnsaker og egg fra lokale bønder 

 

• Barnehagen vil gi barna opplevelser med å bidra til å rydde i skogen og på strendene ved barnehagen/nærmiljøet 

 

• Barnehagen snakker med barna om hvordan vi kan ta vare på kloden vår, både natur, mennesker, dyr og planter  

 

 

 

Eksempel

 

Her er et eksempel på hvordan bærekraftig utvikling kan komme til utrykk i barnehagens praksis:

 

 

 

Barnehagen er på tur i skogen og alle barna ser en maurtue ved siden av stien. De løper bort for

 

å se. Et barn finner en pinne og holder på å stikke den inn i maurtua. Jan (voksen) sier «Nei, det

 

må vi ikke gjøre. Dette er huset til alle maurene, vi kan ikke ødelegge det». Han tar en pinne og

 

holder den forsiktig inntil tua og sier «Se, vi må være snille og forsiktige. Da vil mauren hilse på

 

oss». En maur klatrer på pinnen og alle barna får studert den med glede. 

 

Her får barna kjennskap til respekt for dyr og spesielt små dyr. Alle levende organismer har verdi

 

og vi lærer barna å respektere deres eksistens og deres hjem. Vi viser at vi ikke kan gjøre som vi

 

vil i skogen, men at det finnes alternativer som gjør at vi kan lære og utforske.  

 

 

 

 

 

Livsmestring og helse

 

Vår barnehage skal være et sted som fremmer livsglede, humor, undring og medopplevelser.

 

Barna skal oppleve å mestre sine hverdager og liv, i trygge omgivelser med rom for utforskning og sunne helsevaner. Barnehagen skal jobbe med livsmestring og helse blant annet i møte med rammeplanens fagområder.

 

 

 

Legge til daglige aktiviteter med fysisk aktivitet både inne og ute

 

Barna har alltid mulighet til å klatre, løpe, turne og boltre seg i barnehagen. De har tilgang på

 

ribbevegg inne med turnmatte og mye klosseputer inne og store lekestativ ute. I tillegg er

 

barnehagens uteområde utstyrt med flere trapper i forskjellige størrelser og utforminger som

 

barna fra tidlig alder får kjennskap til.  

 

På vinteren lærer vi barna å trekke kjelke selv, slik at selve akingen blir mer verdifull og de får

 

brukt kroppen sin og holdt seg varme. Ved sommer, høst og vår kan barna sykle på barnehagens

 

uteområde under tett oppsyn av de voksne og de kan løpe og krabbe på mykt underlag om

 

ønskelig. Barnehagen går også på tur til nærområdets lekeplasser og turområder med stor

 

variasjon av underlag som asfalt, gress, grus og skogsti, samt diverse lekestativer/oppsett som

 

husker, lekebiler man kan klatre inn i, vipper, benker å klatre på, sandkasser å balansere på og

 

areal for løping, rulling og krabbing. Vi går på tur minst en gang i uken, de yngste barna liker

 

trygge rammer og vi bruker derfor de samme turmålene. 

 

Punkter for egenvurdering

 

Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

 

• Tilberede og servere dagens måltider i barnehagen 

 

• La barna få delta i matlaging 

 

• Gi barna et allsidig og sunt kosthold  

 

• Vi tar oss god tid når vi spiser og koser oss med maten 

 

• Personalet samtaler jevnlig om hvordan måltidsituasjoner kan være stress foruten 

 

• Alle barna får bruke sansene sine under matlagingen og vi oppfordrer til at barna selv kan smøre pålegg på brødskiver og knekkebrød 

 

• Vi tar hensyn til hvert enkelt barns forhold til matvaner og fysisk utvikling (sitte ved bordet, tenner, allergier, vaner/kulturelle forskjeller). 

 

• Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. 

 

• Beredskapsplaner blir satt sammen på personalmøter og vi informerer om hvordan vi skal handle hvis det oppstår mistanke om omsorgssvikt for et barn.

 

 

 

Eksempel

 

Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen kan komme til syne i arbeid med livsmestring og helse:

 

Det er utetid og barna har laget en hinderløype. Ola (4), holder seg på sidelinjen. Barna går en

 

etter en gjennom løypa og så tilbake til start for en ny runde. Sivert (4), ser at Ola står og kikker

 

på. Han går bort og sier: «Kom! Vi kan gå sammen». Sivert tar hånden til Ola og de holder

 

hverandre i hendene gjennom hinderløypen. Etter noen runder fortsetter Ola på egenhånd.

 

Barna oppfordrer hverandre til å være i aktivitet og lærer at samarbeid lønner seg. De erfarer at

 

fysisk aktivitet er utfordrende, men gøy, samtidig som at inkludering er viktig. 

 

 

 

Mobbing i barnehagen

 

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i felleskapet og muligheten til medvirkning». (Ny definisjon av mobbing v/ Lund, Kovac, Helgeland 2017)

 

Slik vil barnehagen forebygge, avdekke, stoppe, håndtere og følge opp mobbing i tråd med barnekonvensjonen og verdiene i Rammeplanen:

 

                                                                          Punkter for egenvurdering

 

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. For oss

 

er det viktig at alle i Dino/Nemo familiebarnehage respekterer hverandre, og at vi har åpenhet

 

rundt forskjeller blant mennesker. Vi ønsker at både voksne og barn i barnehagen skal utvikle god sosial kompetanse, og noen av våre daglige mål er: 

• Barns vennskap er ansatte og foreldre sitt ansvar, det er vi voksne som kan og skal sørge for at alle barn opplever seg inkludert i fellesskapet, og det er vi som skal forebygge mobbing.
• Kjernearbeid i barnehagen skal dreie seg om:
 

 

-Tett og godt foreldresamarbeid
- Gode relasjoner
-Vennskap
- Sosial kompetanse og etikk
- Ansvarlige og tydelige ansatte.
• Alle skal ha mulighet til selvrealisering, og lære seg å tilpasse seg ulike miljøer.
• Alle skal ha mulighet til å si ifra når de føler at de blir behandlet urettferdig.
• Alle skal lære seg å ta et empatisk perspektiv, og lære seg å forebygge konflikter.
• Vi viser glede når vi møter hverandre.
• Vi lytter til hva barnet har å si.
• Vi hjelper hvert barn til å få gode relasjoner til de andre barna.
• Vi hjelper hverandre.

 

 

 

Vurdering og veien videre

 

Hovedmålet med vurdering er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vår barnehage arbeider kontinuerlig med vurdering blant annet gjennom pedagogisk analyse i egne grupper der hele personalet deltar. Gjennom å reflektere over egen praksis er målet å utvikle kvaliteten på tilbudet til beste for barna. Barnehagens arbeid med planlegging og vurdering skal ses i lys av verdiene i FLiK se s. 5.

 

Når barnehagen gjennom året jobber med egenvurdering tas det utgangspunkt i punktene som er skissert under hvert tema i årsplanen. Progresjonen vil kontinuerlig evalueres i lys av disse.  Dette for å sikre at barnehagen gjennom året legger til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.

 

 

 

Progresjon i barnehagens innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø  

 

Vi tar utgangspunkt i punktene for egenvurdering som er skissert under hvert tema i årsplanen.
I vurderingsarbeidet spør vi oss: Hvordan kommer progresjon til utrykk i vår praksis når det gjelder «pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø»? (Rammeplanen, 2017, s.44)

 

 

 

Pedagogisk dokumentasjon

 

Pedagogisk dokumentasjon skiller seg fra ordinær dokumentasjon ved at den bidrar til kritisk refleksjon over praksis. Når barnehagen arbeider med egenvurdering og progresjon er det den pedagogiske dokumentasjonen som vektlegges, da den rommer mulighet for endring og utvikling av praksis.

 

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge,

 

vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i

 

barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. 

 

Dokumentering av fremgangsmåter og utførelser i barnehagen gjør det enklere for personalgruppen å reflektere

 

over eventuelle endringer og forbedringer som kan gjøre barnehagehverdagen bedre. Ved å dokumentere

 

handlingsmønstrene i barnehagen opprettholder vi en gjentakende utvikling som gagner barnehagen vår som lærende organisasjon. Personalgruppen vurderer fortløpende på avdelingsmøter/personalmøter, samt

 

gjennom samtaler og medarbeidersamtaler.  For spesifikke forbedringsområder bruker vi anonyme

 

foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og vi bruker tilbakemeldinger fra foreldre for å endre oss til et

 

ønsket resultat.  Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet

 

skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen.

 

Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og

 

  1. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles

 

refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og

 

gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige

 

og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis

 

og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet.

 

 

 

Plan for arbeidet

 

I denne årsplanen har vi gitt noen punkter for egenvurdering innenfor viktige områder i barnehagens tilbud. Disse punktene skal brukes i barnehagens vurderingsarbeid og i tillegg sikre progresjon. Se modellen under.  

 

Slik vil vi jobbe med vurdering og progresjon:

 

Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet.

 

Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen synliggjør

 

hvordan barnehagen fortolker og realiserer Rammeplanen og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling

 

av virksomheten.

 

Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i

 

gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler

 

med barn og foreldre.