Årsplan 2016/17

Årsplan for DINO/NEMO familiebarnehage 2016 / 17

 

Slik vil vi ha det

- slik gjør vi det”

Årsplan for 2016 – 17

 

Dino/Nemo familiebarnehage

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et godt sted å være – et godt sted å lære.

- Lekne, rause barn med god selvfølelse.

INNHOLD

 

 

 

 

 

 

 

'

 

 

 

 

 

 

  1.  

  2. Forord

 

 

 

«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er en forskrift til lov om barnehager. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene.

 

Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik:

  • Først en beskrivelse av hvordan vi ønsker, bør og skal drive barnehagen.

  • Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis – Slik gjør vi det…

 

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.

 

Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet angående forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil alltid bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn.

 

I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de 100 kommunale og private barnehagene, der begrepet ”Kristiansandsbarnehagen” er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Vår felles visjon er

«ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE».

  1.  

  2. Barnehagens formål

Barnehage og skole har fra 2010 endret sine formål slik at de er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier. Formålet er forankret i menneskerettighetene og bygger på felles verdier. Barnehagens formål slår fast at barnehagen skal stå for et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Formålsbestemmelsen tydeliggjør barnehagens samfunnsmandat, og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene.

 

Barnehageloven § 1. - Formålet lyder slik:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

 

Kristiansand er en flerkulturell by med et mangfold når det gjelder livssyn og religion. Dette møter vi også i barnehagen. Barnehagen skal lære barn om tro og verdier og inkludere alle barn i dette arbeidet. Religiøs oppdragelse er foreldrenes ansvar. Barnehagens besøk i ulike kirkesamfunn, samt markering og formidling av høytider må skje i nær forståelse med barnas hjem. Det er derfor viktig å involvere de foresatte og samarbeidsutvalget om barnehagens planer.

Slik gjør vi det...

Vi feirer jul og påske. Vi er åpne for andre religions høytider hvis ønskelig. De som ikke feirer disse høytidene får andre tilbud. Vi har samarbeid med Oddernes kirke og vil den sammenhengen besøke/få besøk av Oddernes kirke i høytidene.

 

Nemo familiebarnehage har valgt å jobbe ut fra to verdier, lek og vennskap.

  • Lek: Vi tilrettelegger for god lek som kan gi inspirasjon til fantasi, turtaking, utvikle sosiale ferdigheter, opplevelser av mestring, økt motorikk, utvikling av språk, utvikle vennskap og leker som gir læring.

  • Vennskap: Vi fokuserer på å lærer hverandre å vise respekt, omsorg og inkludere alle barn i aktiviteter for å fremme trivsel og læring i barnegruppa.

 

 

Vi har også valgt og jobbe ut fra to temaer dyr og musikk. Vi vil jobbe med alle de syv fagområdene under temaene lek og nærmiljø:

  • Lek er viktig! Gjennom lek lærer barna å samarbeideg , det lar barn utfolde seg, lek øver barns motorikk, gjennom lek utforsker barn sine omgivelser.

  • Nærmiljø: barnehagens nærmiljø vil bli trygge omgivelser der barna kan få utvikle seg gjennom leken.

  1. Kristiansandsbarnehagen

Vår barnehage er en, av ca 100 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier:

Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse”. Derfor lover vi foreldrene dette:

  • Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen.

  • Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse.

  • Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere.

  • Stort mangfold av kulturelle opplevelser.

 

 

Presentasjon av barnehagen

Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

 

Slik gjør vi det …

Dino/Nemo familiebarnehage, avdeling Nemo, eies av A. Beata Strand, Jan Strand og G.Maria Kubica. Nemo familiebarnehage er godkjent for 10 barn alder 0 – 6 år, men i år blir vi åtte barn under 3 år. Den daglige driften utføres av assistenter/fagarbeidere og barnehagelærer har det pedagogiske og administrative ansvaret. Grunnlegende for Nemo familiebarnehage er at barna skal bli tatt i mot i en barnehage som assosierer med et hjem. Og dermed nyter godt av de særlige kvaliteter som et hjem kan gi, en oversiktlig og trygg hverdag.

 

Personalet har regelmessig personalmøter, hvor det planlegges og utarbeides måneds plan, diskuterer saker som opptar oss, evaluering av månedsplaner samt vi planlegger barnehage hverdagene. I løpet av året har vi fem planleggingsdager, i disse dagene er barnehagen stengt. Vi har foreldresamtaler en gang i barnehage året. For dere som er nye i barnehagen blir det bli holdt en oppstartsamtale i tillegg til foreldresamtale vi har i februar. Skulle dere ha behov for en samtale, så er det bare til å ta kontakt. Vi bruker observasjons skjemaet «Se meg» som vil bli gjennomgått på foreldremøtet.

Ansatte

  • Pedagogisk leder: Stine Bergstrøm Urdal 40%

  • Eier /fagarbeider A. Beata Strand - 40% ( fra august 2015 barnehagelærer student av UIA Universitet i Vest-Agder )

  • Assistent frem til desember og fagarbeider etter fagprøve i desember: Hilde Hansen - 80%

  • Eier / assistent: Maria Kubica - 100%

  • Eier/ vikar og vaktmester: Jan N. Strand

  • Foreldrerepresentant barnehagen:.............................................................................................

 

Med forbehold om endringer.

 

 

Hva gjør vi og når:

 

kl 7.30 Barnehagen åpner. Velkommen

kl 8.30 Frokost ( egen matpakke )

kl 9.30 samling/aktivitet

kl 10.00 Ute/inne tid

kl 11.30 Lunsj barnehagen serverer ( sommer skiver med pålegg/vinter varm mat )

kl 12.00 Fri lek Ute/inne ( sove tid for de som har behove )

kl 14.30 siste måltid ( resten av matpakke ) + youghurt eller frukt eller grønsaker

( om sommer barnehagen serverer youghurt eller frukt eller grønsaker, om vinter foreldrene kommer med feller frukt og barnehagen serverer mer sunt varm mat )

kl 16.30 Barnehagen stenger. Takk for i dag.

 

HVA LEGGER VI VEKT PÅ

Bringing/ Henting: Dette er tider på dagen som er spesielt viktig for barna. Det å skulle sende ifra seg mamma, eller pappa er ikke bestandig det enkleste. Her er det viktig at dere som foreldre gjør det dere føler er riktig for deres barn og gir oss et vink om når dere ønsker at vi skal gripe inn. Avskjedstårer trenger ikke å skape såre minner hos barnet, men det kan være en måte å fortelle mamma eller pappa at: ”Det er hos dere jeg hører til, sant ja?” Når dere så kommer tilbake er det stor glede hos barna, da springer de til døra for å se om det er ”min mamma eller min pappa”. At de tilsynelatende ikke vil være med hjem betyr kanskje bare at de ikke er helt ferdig med det de holder på med eller at de vil at dere skal se hva de holder på med.

 

Måltider:Vi har tre måltider pr. dag, frokost, lunsj/varm lunsj og frukt/grønsakker/youghurt. Vi er opptatt av et godt kosthold og tar fram søte saker kun til spesielle anledninger. Tenker du om hva som er viktig i forhold til kostholdet i barnehagen: ”Det er å kose seg med vanlig mat.” Det er det vi prøver å legge opp til. Barna får all maten i barnehagen mot å betale kostpenger. Barna setter pris på og det er ofte de som starter opp med et ønske om en sang eller regle. Vi tar oss god tid når vi spiser og koser oss veldig med maten, etter frokost synger vi litt, for vi er så glad i å synge nemlig.

 

Lek:Daglige rutiner som f.eks. påkledning, håndvask, rydding, …, barna lever i leken. Frileken har stor plass, der får barna muligheten til og utforske både materialer, bruksområder og samspill. Vi legger også opp til ulike tilrettelagte aktiviteter. I uteleken legger vi opp til ulike fysiske utfordringer ved at vi veksler på uteområder, f.eks.ulike leke aktiviteter i hagen og skogturer, i tilegg har vi bassenget hvor vi kan boltre oss med vann leker. Vi har også en fin lekeplass , fri område , lekeplass utforbi barnehagen og bruker også den mye, spesielt høst og vinter da barna er små og ikke kommer seg så lett fram.

Læring:Barna lærer hele tiden av det de erfarer og vi støtter oppunder den læringsprosessen så godt vi kan. Utover det legger vi opp til ulike temaarbeid bestående av samlinger med sang, samtale, fortelling og drama. Vi arbeider mye med forming og kreativitet, vi er ikke så opptatt av resultatet, selv om vi roser veldig, vi er mer opptatt av barnas forskertrang og opplevelse.

Hvile:Små barn har behov for jevnlig hvile. Jo mindre barna er jo større er dette behovet og vi prøver å legge til rette for at de skal få hvile når behovet er der. Dette gjør at vi i perioder har rullerende hviletid da ikke alle har samme rytme. Barna sover ute og under låvebroen i medbrakt vogn. Når barna slutter med å sove på dagen har også de behov for å hvile og vi legger da opp til en rolig stund også for dem.

Turer:Vi går på tur en gang i uken, de minste barna liker trygge rammer og vi bruker derfor mye de samme turmålene.

 

TEMAVALG:

August -Tilvenning for nye barn. Kommer inn i dagsrytmen og rutinene barnehagen har

september – Familien min og småkrypene

Oktober – Halloween og edderkoppen

November – Skinnvotten og juleforbredelse

Desember – Jul – Luciafeiring og Julenissen

Januar – Vinter – Vinteraktiviteter og Rødhette og ulven

Februar – bruke kroppen våres ute og inne

Mars – Påske- Turer i nærmiljø for å utfordre grovmotorikk.

April – Våren - Lyset og livet,vi eksperimenterer

Mai – matematiske kompetanse og 17.mai

Juni og Juli– Sommer - nærmiljøet for turer og oppdagelser, vannlek

 

 

 

 

 

Barnehagens mål og satsingsområder

En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet.

 

Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover:

  • SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø. (Se modell)

 

Oppvekstsektorens hovedfokus fra 2013 til 2016 vil være på utvikling av læringsmiljøet i prosjektet FLiK. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Alle ordinære barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet. Familiebarnehagene deltar ikke i selve satsingen, da så små enheter vil ha problemer med den praktiske gjennomføringen.

 

Som tema for 2016-2017 har vi valgt å fordype oss i “ Lek og læring i nærmiljø”. Dette skal vi jobbe med gjennom hele året. Barna lærer best i trygge omgivelser, videre lærer også barn gjennom leken. For å fremme en trygg hverdag for hvert enkelt barn vil personalet blant annet møte barna der de er, tilpasse hverdagen til barnas alder, anerkjenne, motivere og vise barn respekt. Barnehagens nærmiljø vil bli trygge omgivelser der barna kan få utvikle seg gjennom leken. I leken lærer barna seg sosiale regler som turtaking, løse konflikter, dele med andre og samarbeide med hverandre. Vi leker mye i familiebarnehagen, fordi barna lærer så mye igjennom leken. Vi legger stor vekt på frilek med innspill fra oss voksne. Barna er gode til å lære av hverandre, samtidig trenger de å få hjelp til å utvikle leken. Alle opplevelser bearbeides i leken og ikke sjelden møter vi voksne oss i døra når vi observerer barna i lek.

 

 

 

  1. Danning gjennom omsorg, lek og læring

Det helhetlige synet på læring er spesielt for barnehagen som pedagogisk virksomhet. Barn lærer gjennom omsorg, lek og danning. Rammeplan for barnehager sier at «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Danning rommer alt dette.»

 

Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Gjensidig samhandling med barn og voksne i lek og læring er en forutsetning for barnets danning. Voksne er rollemodeller i alt de gjør.

 

Slik gjør vi det…

Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Begrepet danning er en viktig del av helheten av barnehagens hverdag. Vi vil fokusere på omsorg, lek, lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at at foreldre og personalet bygger opp et gjensidig tillitsforhold.

 

Personalet må være tydelig til stedet og engasjerte i barnets trivsel og utvikling.

  • Vi ser hvert enkelt barn

  • Vi gir kos og nærhet

  • Vi sørger for at barn får dekket sine behov for søvn, mat, riktige klær etter vær, og verner de mot farer.

  • Vi lærer barna hvordan de bør være mot hverandre. For eksempel hjelpe hverandre, dele og trøste hverandre.

  • Vi lærer høflighet som å snakke fint til hverandre, hilse når vi kommer og si hade når vi går og si takk når vi får noe.

  • Vi fokuserer på bordskikk under måltidet. Vi øver på å sende maten til hverandre, vente på tur, hjelpe hverandre og takke for maten.

  • Rom for humor i hverdagen.

  • Godt samarbeid med foreldre gjennom foreldresamtaler og uformelle samtaler i det daglige.

 

 

 

Lek
Hvordan arbeider barnehagen med lek?

Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier.

 

Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna blir opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig - vennskap og lek!

 

I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring for alle barn.

 

Slik gjør vi det …

Personalet i barnehagen observerer og tar i mot barns innspill på hva og hvordan de ønsker å leke. Vi legger til rette for ulike typer materiell og tilpasser rommets fysiske utforming for å møte barnets behov i leken. Gjennom lek lærer barna sosiale koder, samarbeid og samspill. Personalet hjelper barna medkonfliktløsning og med å få leken til å fungere og inspirere til å videreutvikle leken. Lek er en unik metode for å oppnå læring.

 

Noen grupper oppstår av seg selv, mens andre blir satt sammen av voksne. Vi legger til rette for å ha god tid til lek. Voksne skal være engasjerte og delaktige i leken. I rolleleken må de voksne tilføre og legge til rette materiell og utstyr slik at leken blir spennende, utfordrende og lærerik for barna. Vi er bevisste på at barn lærer hele tiden og legger vekt på at de har gode språkmodeller i leken. Her legges grunnlaget for en god sosial kompetanse som vi kan overføre til alle situasjoner i hverdagen.

 

Personalet er tilgjengelige og delaktige i barns lek:

  • Vi er tilgjengelige og mottakelige for deres innspill.

  • Vi deltar i lek på barnas premisser.

  • Vi støtter og veileder barn ved behov.

  • Vi følger ekstra opp barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek.

 

Vi legger til rette slik at det fysiske miljøet inspirerer til variert lek:

  • Vi er bevisst i forhold til bruk og innredning av rommene.

  • Leker er synlige og tilgjengelige.

  • Vi har et bevisst utvalg av leker.

  • Vi fanger opp barns interesser og bygger videre på det.

  • Vi bygger opp ulike leke miljøer.

 

Vi legger vekt på at barn skal få utfolde seg i lek både inne og ute:

  • Vi skjermer leken og gir den tid.

  • Vi deler barna inn i lekegrupper.

  • Vi er ute hver dag.

  • Vi bruker uteområder/nærmiljø som skogen, fjæra, lekeplasser og lignende.

  • Vi gir dagene innhold som innspirerer til fantasi skaper glede og gir nye innspill til lek.

 

 

Barns medvirkning
Hvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning?

Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN´s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( §3). Barnekonvensjonen art. 12 slår fast at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører det, og barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

 

Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Det innebærer at barn skal delta aktivt i utformingen av barnehagens innhold. Barn har rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en påvirkning i sin egen hverdag. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill.

 

Slik gjør vi det…

Barn skal være aktive og ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. De har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

  • Barna gis valg de er stand til å ta.

  • Voksne tar hensyn til og bygge videre på barnas innspill

  • Voksne som er nysgjerrige på barns opplevelse.

  • Viser respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden.

  • Være lyttende og undrende voksne sammen med barna.

  • Tilstedeværende voksne med god tid.

  • Være imøtekommende til barnas ideer og forslag.

  • Legge til rette for barns mestring.

  • Vi støtter barn og lar dem stille spørsmål og undre seg, så vi kan undre oss sammen med barnet. Det er ikke alt det er klare svar på!

  • Vi lytter til barna og det de har og si. Også det de sier med kroppsspråket. Barnas kroppslige uttrykk kan også fortelle oss mye.

  • Vi legger vekt på å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og lærelyst.

 

 

  1. Inkludering og likeverd

Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet.

 

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage.

 

Slik gjør vi det…

MOBBING - Inkludering – mobbing

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. «Barn kan ha lært seg negative måter å kommunisere og forholde seg til andre på. Andre har lært seg å akseptere en underordnet posisjon. Både det barnet som krenker og det som blir krenket kan forstå krenkningene som noe naturlig, og fordi de ikke vet om noe annet tror de at det bare er sånn. Da må de voksne vise dem andre mer konstruktive og jevnbyrdige måter å være sammen på og støtte barnas selvfølelse og evne til å stå opp for seg selv. Vi vet at tydelige og nærværende voksne, som er gode forbilder for barna, er det viktigste for å motvirke mobbing. Gjennom leken kan vi få alle med og bidra til at hvert barn finner en plass i fellesskapet.» Margareta Öhman

For oss er det viktig at alle i Nemo familiebarnehage respekterer hverandre, og vi har åpenhet rundt at alle er forskjellige. Vi ønsker at både voksne og barn i barnehagen skal utvikle sosial kompetanse, og noen av våre daglige mål er:

* Barns vennskap er ansatte og foreldre sitt ansvar, det er vi voksne som kan og skal sørge for at alle barn opplever seg inkludert i fellesskapet, og det er vi som skal forebygge mobbing.

* Kjernearbeid i barnehagen skal dreie seg om: -Tett og godt foreldresamarbeid - Gode relasjoner  -Vennskap - Sosial kompetanse og etikk - Ansvarlige og tydelige ansatte.

* Alle skal ha mulighet til selvrealisering, og lære seg og tilpasse seg ulike miljøer.

* Alle skal ha mulighet til å si ifra når de føler at de blir behandlet urettferdig.

* Alle skal lære seg å ta et empatisk perspektiv, og lære seg å forebygge konflikter.

* Vi viser glede når vi møter hverandre.

* Vi lytter til hva barnet har å si.

* Vi hjelper hvert barn til å få gode relasjoner til de andre barna. Alle kan ikke leke med alle, men alle skal ha noen å leke med.

* Vi markerer barets bursdag med krone ballonger og flagg.

* Vi hjelper hverandre.

«Det du tror om meg,

Slik du er mot meg,

Hvordan du ser på meg,

Hva du gjør mot meg,

SLIK BLIR JEG» M. Jennes

 

  1. Likestilling

Hvordan arbeider barnehagen med likestilling?

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende.

 

Slik gjør vi det…

Vi jobber ikke mot å gjøre gutter og jenter like, men for å gjøre dem likestilte i samfunnet. Får oppnå dette gjør vi følgende:

  • Gutter og jenter får samme muligheter.

  • Kan velge leker uavhengig av kjønn.

  • Mannlige og kvinnelige ansatte i barnehager er viktige rollemodeller.

  • Jobber med holdninger både blant voksne og barn.

 

 

 

 

  1. Progresjon

Antall år i barnehage før skolestart kan variere. Likevel skal aktivitetene tilpasses og forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Barnehagen skal skape en progresjon i innholdet og bidra til utfordringer for barna, slik at de til enhver tid har noe strekke seg etter. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer skal øke i takt med alder og modning. Det er de ansattes ansvar at denne progresjonen finner sted.

 

Slik gjør vi det ...

Vi arbeider bevisst med å legge tilrette for opplevelse og erfaringer som er tilpasset barnets alder. Hos oss ønsker vi å møte barna der de er utviklingsmessig, og etter hvilke interesser barna har. Det er også viktig for oss å skape utfordringer for barna slik at de har noe å strekke seg etter. Når vi har en aldrespredning fra 0 – 6 år syns vi det er viktig at barna får ulike utfordringer gjennom de årene de går i barnehagen. Det er viktig at de får en fin balanse gjennom det å oppleve mestring og det å strekke seg etter nye mål. Barna er forskjellige og vi må se hvert enkelt barn og hva det kan strekke seg etter.

  1.  

  2.  

  3. Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene?

 

 

    1. Kommunikasjon, språk og tekst

All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna.

 

Slik gjør vi det….

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barna får oppleve, utforske og leke med språket ved hjelp av eventyr, rim, regler, gåter, sanger med mer på en kreativ og fantasifull måte.

  • Barna får se og bruke skriftspråket.

  • Barna får oppleve at andre hører etter hva de har å fortelle.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • formidle og inspirere til fortellerglede

  • legge til rette for språklek i form av egne eventyr, rim, vitser, gåter og lignende.

  • Gjøre bøker med forskjellige litteratur lett tilgjengelige, lære barna å lytte, gi barna respons på det de forteller, verbalt og non-verbalt.

 

 

    1. Kropp, bevegelse og helse

Barn er fysisk aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold.

 

Slik gjør vi det….

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barna utvikler god kroppsbeherskelse, fin- og grovmotorikk.

  • Barna utvikler en positiv selvoppfattelse og kroppsbevissthet.

  • Barna får oppleve glede i forbindelse med friluftsliv og uteliv.

  • Barna får lære om årstidene.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Legge til rett for varierte og vekslende aktiviteter både inne og ute.

  • Formidle en positiv holdning til uteaktiviteter i all slags vær.

  • Lære barna å veksle mellom aktivitet, ro og hvile.

  • Lære barna å sette grener på egen kropp.

  • Gi barna et naturlig forhold til kroppen.

  • Vise positive holdninger til mat, og bidra til et sunt kosthold og sunne matvaner.

    1. Kunst, kultur og kreativitet

Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet.

 

Slik gjør vi det…

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barn får oppleve og ta i bruk fantasi, kreativiteten og skapergleden sin.

  • Barna får oppleve andres kunst.

  • Barna får tid til å bearbeide sine inntrykk.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Gi barna forskjellige og varierte inntrykk gjennom kunst og kulturelle opplevelser.

  • Gi barna nok tid og rom for å uttrykke seg.

  • Inspirere til å ta i bruk forskjellige uttrykksformer og materialer.

 

 

 

 

    1. Natur, miljø og teknikk

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen.

Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.

 

Slik gjør vi det….

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barn får oppleve gleden ved å være ute.

  • Barna får lære seg å ta vare på naturen.

  • Barna får se at det spirer og gror, og får undre seg over naturens mangfold.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Inspirere til varierte uteaktiviteter til alle årstider og all slags vær.

  • Ta barna med på ulike utflukter i ulike miljøer.

  • Undre seg over og være nysgjerrig sammen med barna rundt det som skjer i naturen.

  • Lære barna å ta vare på naturen.

 

 

 

 

    1. Etikk, religion og filosofi

Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt.

 

Slik gjør vi det….

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barn får lære om samfunnets grunnleggende normer og verdier, og får innsikt i de kristne grunnverdiene.

  • Barna lærer å respektere hverandre, og utvikle en toleranse for hverandres ulike kulturelle og religiøse bakgrunn.

  • Barn får kjennskap til de kristne høytidene og tradisjonene.

 

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Møte barns tro, spørsmål og undring med alvor og respekt.

  • Være seg bevisst den betydningen vi har som forbilder, og opptre slik at barna opplever støtte i egen identitet og respekt for hverandre.

  • La den kristne kulturarven komme til utrykk i vårt daglige arbeid og ved høytidmarkeringene.

  • Skape interesse, forståelse og toleranse for de ulike kulturene vi har i barnehagen.

 

 

 

 

    1. Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsam­funnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.

 

Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet.

 

Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.

 

Slik gjør vi det...

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barna får erfare at deres meninger påvirker fellesskapet, og barnehagehverdagen deres.

  • Barna får innsikt i nærmiljøet og historien rundt.

  • Barna får utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett, ut ifra alder og interesse.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Se hvert enkelt barn, og gi dem opplevelsen av de er viktige og verdifulle for fellesskapet.

  • Ta i bruk lokalsamfunnets historie gjennom fortellinger, sanger, museumsbesøk og lignende.

  • Foretelle barna om ulike kulturer.

  • Arbeide for inkludering og motvirke mobbing og rasisme.

 

 

 

    1. Antall, rom og form

Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, IKT, teknologi, etc.

 

Slik gjør vi det ...

Vi i Nemo familiebarnehage ønsker å bidra til at:

  • Barn opplever glede ved å leke med blant annet tall, former og mønster.

  • Barn får eksperimentere og undre seg over matematiske temaer.

  • Barna tilegner seg og bruker matematiske begreper som stor, større, størst, liten, mindre, minst og mange fler.

  • Barna har tilgang til ulike typer spill.

 

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Ha en positiv holdning til matematikk.

  • Være seg bevisst sin egen begrepsbruk og matematiske fenomen og bruke de i hverdagen.

  • Oppfordre barna til å ta i bruk ulike typer spill.

  • Resonere og undre seg sammen med barna om ulikheter, likheter, størelser, antall og stimulere til matematisk språkbruk.

  • Ta med barna i ulike målesituasjoner.

  • Ta barna med på jakt etter ulike former i barnehagen og i nærmiljøet.

 

 

 

 

  1. Planer for overgang barnehage - skole

Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at det blir en god sammenheng for barnet. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. I Kristiansand kommune er det lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med foreldrene.

 

Slik gjør vi det…

Dette barnehageåret 16/17 er vår barnegruppe fra 0-3 år. Derfor har vi ikke barn som skal gå over til skolen, men de skal over til en annen barnehage. I den forstand jobber vi med skoleforberedelser der vi leser for barna, teller med barna, øver på tegning osv.

 

 

 

  1. Foreldresamarbeid

Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet.

 

Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt.

 

Slik gjør vi det …

  • Daglig kontakt med henting og bringing.

  • Lydhøre ovenfor foreldrenes innspill.

  • Innkjøring ved oppstart hvor viktig informasjon blir utvekslet.

  • Vi legger ut informasjonsskriv, planer og annet nyttig informasjon på barnehagens hjemmeside.

  • Vi gjennomfører foreldre samtaler en til to ganger i året.

  • Vi har foreldremøter en til to ganger i året.

  • Vi har samarbeidsutvalg som består av valgte representanter fra foreldrene, de ansatte og enhetsleder.

  • Ulike arrangementer der familien blir invitert

  • Foreldreråd og samarbeidsutvalg.

- Ved barnhage oppstart får foreldrene tilsendt brev med informasjon om barnehagen, presentasjon av personalet, plan for tilvenningsperiode og eventuell annen viktig info.

- Første tilvenningsdag får foreldrene utdelt diverse skjemaer om tillatelse til fotogrfering, bilkjøring, bading, helseskjema, tlf/kontaktopplysninger m.m, disse skal fylles ut og returneres.

- Det blir hengt opp eller delt ut info og månedsplaner, slik at foresatte har mulighet til å følge med på det som skjer i barnehagen.

 Daglig kontakt ved hente/bringe situasjon:

Denne uformelle kontakten ved dagens start og slutt er en viktig arena for utveksling av informasjon mellom foreldre og personale om barnet

Foreldremøte:

Det blir avholdt 1 foreldremøte i året, på høsten.

Foreldresamtaler:

Det legges opp til 1 foreldresamtaler i barnehageåret. Tidspunktet kan vi bli enige om i fellesskap dersom det er spesielle ting dere ønsker å ta opp, ellers blir dere innkalt høst og vår.

Samarbeidsutvalg

Barnehageloven krever at det skal være et samarbeidsutvalg i barnehagen som består av en foreldrerepresentant som blir valgt på foreldremøte på høsten og fungerer ut barnehageåret. I tillegg består den av en ansatt som velges blant personalet og barnehage eier.

KLÆR OG UTSTYR

Mangt kan sies om klær, og vi kunne ha laget en lang liste over gode klær, det skal vi ikke gjøre. Vi prøver oss heller på noen punkter som kan være til hjelp.

1. Barnet skal holde seg varmt og tørt

2. Barnet skal kunne bevege seg så uhindret som mulig

3. Det innerste laget er like viktig som det ytterste

4.Klærne må være merket

Alt av yttertøy tas med hjem til helgen, skiftetøy kan ligge i hylla i garderoben. De barna som har med sengetøy, husk ta med hjem til vask en gang i blant, det blir sendt med hjem til jul, påske og sommer. Ta en titt på dressene, det kan være de kan trenge en vask også midt i uka.

 

BILTRAFIKK

Alle skal parkere på foran huset , vi bruker kun grusveien til og fra barnehagen av hensyn til naboer. Ikke parkere på veien .

 

DIVERSE INFORMASJON

Om vedtektene

Barnehagens vedtekter ligger på hjemmesiden, og kan fås i papirform for de som ønsker det. Her beskrives barnas forsikring, HMS, ferie og annet.

 

 

 

BARNEHAGENS SPESIELLE TRADISJONER

Luciafeiring- vi baker lussekatter og inviterers foreldrene til å feire med oss den dagen.

Nissefest for barn og ansatte - vi kler oss i rødt og spiser nissegrøt. Kanskje kommer nissen?

Fastelavn - vi baker boller og lager fastelavnsris

Karneval - vi ” kler oss ut”og har karneval fest.

17.mai (16 mai)- vi lager eget 17.mai-fest for barn og ansatte . Koser oss med is, pølser og leker.

Sommeravslutning - barn og foreldre møtes til mat og hygge .

Bursdagsfeiring- vi feires med krone ballong og flagg, synger bursdags sangen. Barna tar med seg fruktfat, kake, ispinner, gele eller annet hjemmefra.

 

 

 

 

  1. Hvordan barnehagen dokumenterer, vurderer og justerer praksis

Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon og vurdering kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet, som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Dette bør brukes til refleksjon og eventuelt føre til endret praksis. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer og vurderer barns lek og læring. Sentrale spørsmål kan være: Hva skal vurderes? Hvem skal vurdere? Hvordan skal det vurderes? Når skal vi vurdere?

 

Slik gjør vi det …

  • Vi legger ut bilder på barnehagens hjemmeside.

  • Det blir utdelt månedbrev og månedsplan.

  • Vi lager mapper for hvert enkelt barn som inneholder ting som barn har lagd i barnehagen.

  • Vi har tavle som viser barnets sovetider og når det utføres bleieskift.

  • Vi bruker eget skjema for tilrettelagte aktiviteter og evaluering av disse.

  • Vi ansatte vurderer forløpende på avdelingsmøter/personalmøter samt gjennom samtaler og medarbeidersamtaler.

  • Barnas arbeider

  • Vi bruker: anonym foreldre undersøkelse, medarbeiderundersøklelse, tilbakemelding fra/ foreldre/ observasjoner/foreldresamtaler/personalmøter/planleggingsdager.

Dette vurderes: tema, aktiviteter, samarbeid, rutiner, barnas utvikling og trivsel....

Barnehagen lærer av tilbakemeldinger fra foreldre som blir drøftet i personalmøter. Barnehagen lærer også av dokumenteringen ved å bli mer bevisste på hvordan man arbeider med barnehagens innhold og rammer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  1. Kontaktinformasjon

Navn på barnehage:

DINO/NEMO familiebarnehage

avdeling NEMO

 

Styrer / enhetsleder: A. Beata Strand

 

Adresse:Hestnestangen 7,

4633 KRISTIANSAND

Tlf.:41 79 26 89

e-post:dinobarnehage@hotmail.com

 

Besøk www.dino-nemo.barnehage.no

Facebook: dino/nemo familiebarnehage

for mer info om barnehagen og hva som skjer